I dette blogginnlegget kan du lese om læring, samarbeid og en del til...
Å bestemme meg for å skrive blogg, velge tematikk, om innholdet skulle være forskningsbasert eller erfaringsbasert og hvor faglig og/eller personlig bloggen skulle være har tatt tid. Jeg tenker ofte på hvordan jeg kan tilrettelegge undervisningen slik at andre lærer. Derfor blir tematikken i bloggen undervisning og læring, læringstrykk og studentaktivitet. Innholdet i bloggen bygger på både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Jeg kommer til å dele eksempler fra egen undervisning, og vil gjerne ha tilbakemeldinger og lese om andres undervisning.
For tiden er jeg nettstudent på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) høsten 2013, og tar faget PLN som står for personlig læringsnettverk. Av den grunn vil denne bloggen også brukes som en del av fagets øvingsopplegg. Ved å være student selv håper jeg til en viss grad å forstå hvordan det må være for mine studenter å ha meg som lærer. Jeg er entusiastisk og krever mye av dem. De må bruk nettbaserte verktøy som er nye for de fleste, delta i ulike nettbaserte studentaktiviteter, samarbeide og bygge læringsnettverk. Også andre utfordringer forbundet med det å være deltidsstudent vil jeg kunne sette meg inn i.
For tiden er jeg nettstudent på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) høsten 2013, og tar faget PLN som står for personlig læringsnettverk. Av den grunn vil denne bloggen også brukes som en del av fagets øvingsopplegg. Ved å være student selv håper jeg til en viss grad å forstå hvordan det må være for mine studenter å ha meg som lærer. Jeg er entusiastisk og krever mye av dem. De må bruk nettbaserte verktøy som er nye for de fleste, delta i ulike nettbaserte studentaktiviteter, samarbeide og bygge læringsnettverk. Også andre utfordringer forbundet med det å være deltidsstudent vil jeg kunne sette meg inn i.
Egne erfaringer
Mine lærererfaringer bygger på 25 år i Bærum musikk- og kulturskole (BKM), 20 år med instrumentaldidaktikk- og praksisundervisning på Norges Musikkhøgskole (NMH), 20 år på Rud videregående skole i tillegg til 10 år som ansatt ved Etter- og videreutdanningsavdelingen på Politihøgskolen (PHS). Nei, jeg er ikke 75 år, men har hatt flere arbeidssteder samtidig.
Ved BKM, NMH og Rud har jeg undervist i saxofonspill, ensemblespill, didaktikk, de fleste musikkfagene og vært praksislærer for studenter fra ulike høgskoler. Jeg har dirigert to korps og har erfaring fra arbeid med kollegaveiledning i skolen. Erfaring fra alt dette arbeidet er med på å prege mitt lærings- og elev-/studentsyn og min praksisteori (Handal og Lauvås, 1999). Jeg underviser fremdeles på Rud videregående skole i hovedinstrument saxofon og ensemblespill.
Som ansatt ved Etter- og videreutdanningsavdelingen på PHS har jeg hver høst siden 2004 tatt i mot 24 voksne og meget dyktige politiledere fra hele landet. Studentgruppen har bestått av både politiutdannede, jurister og sivilt ansatte. Gruppen har vært heterogen i forhold til utdanning, tjenestested og arbeidsoppgaver, størrelse på politidistrikt, avstander, kriminalitetsbildet osv. Faget "Ledelses- og organisasjonsutvikling I " (LOU 1) gir 30 studiepoeng, noe som innebærer en arbeidsmengde på 1/2 årsverk. Hvert kull har hatt 5 - 7 uker med samlinger i Oslo, resten av studiet har blitt gjennomført hjemme.
I dag er jeg ansvarlig for et nytt studium for våre egne ansatte: Pedagogisk basiskompetanse for politiutdannere. Dette gir 15 studiepoeng og det er eksamen i faget. I tillegg til undervisning har jeg FOU-midler der jeg studerer bruk av nettbasert tilnærming til læring.
Tanker rundt læring
Læringstrykk og gode relasjoner
Et spørsmål jeg stadig stiller meg er hvordan jeg kan øke studentaktiviteten og læringstrykket. Hvordan kan jeg få studentene til å lykkes i sitt eget læringsarbeid ved et positivt læringstrykk? Læringstrykk kan høres ut som et negativt press som påføres studentene ovenfra og ned, fra lærer og ned til den enkelte student. I følge Dale og Wærness (2006, s 249) kan "læringstrykk sees som individers, virksomheters eller samfunnets opplevde og erkjente krav til læring, kompetanseutvikling og bruk av kompetanse". Ved å stille høye forventninger til studentene, ha klare rammer, frister, krav til samarbeid og gode tilbakemeldingsrutiner kan studentene oppleve læringstrykk. Dette står ikke i motsetning til Dale og Wærness sin definisjon, men kan være en måte å få til høy grad av studentaktivitet. Effekten av dette kan gi utslag av økt læringsutbytte og kompetanse som kan omsettes i praksis.
Studentsamarbeid som en av flere tilnærming til læringarbeidet innebefatter også å skape gode relasjoner mellom studentene og lærer/studenter. Gode relasjoner mellom deltakere i en gruppe virker positivt på læringsmiljøet og kan fremme læring på gruppe- og individnivå (Hattie, 2009). Hvordan en lærer kan arbeide både i klasserommet og nettbasert for å skape gode relasjoner i en gruppe, vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.
Studentsamarbeid som en av flere tilnærming til læringarbeidet innebefatter også å skape gode relasjoner mellom studentene og lærer/studenter. Gode relasjoner mellom deltakere i en gruppe virker positivt på læringsmiljøet og kan fremme læring på gruppe- og individnivå (Hattie, 2009). Hvordan en lærer kan arbeide både i klasserommet og nettbasert for å skape gode relasjoner i en gruppe, vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.
Teori og praksis
Den enkelte student må oppleve at den kunnskapen de erverver seg er noe de har behov for i praksis. Ved å fokusere på verdien av delingskultur og studentsamarbeid for å relatere teori til praksis og omvendt, kan refleksjon over egen og andres praksis bidra til økt læringsutbytte. I et senere blogginnlegg vil jeg dele noen erfaringer om hvordan læringsarbeid på nett mellom studentene kan organiseres for å øke både læringstrykket og læringsutbyttet.
Organisering og frister
Studiet må organiseres på en slik måte at det ble mest mulig forutsigbart for studentene. Ved å benytte en læringsplattform (itslearning, fronter e.l.), kan informasjon, presentasjoner, kommunikasjon osv foregå der. Det er også viktig å presentere hele studiet på første samling og være tydelig i forhold til arbeidskrav og frister. Fristene må overholdes, men det må være rom for fleksibilitet. Dersom det oppstår uforutsette hendelser i et politidistrikt, sender jeg gjerne en sms eller melding på itslearning og spør om det er behov for utsettelse på oppgaveinnleveringen. På den annen side kan en individuell utsettelse gå ut over andre deltakere i en gruppe. Dersom studenten som får individuell behandling f.eks skulle gitt veiledning på en medstudents oppgave, vil dette gå ut over denne studenten. Han får ikke veiledning innen fristen og må kanskje selv utsette innleveringen. En utfordring for læreren vil være å tilrettelegge for den enkelte og samtidig ivareta gruppens/andre studenters behov?
Utfordringer som student
For å fremme læring i en studentgruppe er det viktig å forstå studentene og deres utfordringer både med hensyn til "tidsklemma", selve læringsarbeidet og bruk av digitale verktøy. Det er mange arbeidskrav og innleveringsfrister i tillegg til obligatorisk studentaktivitet som for eksempel å samarbeide på nett, veilede og respondere på medstudenters oppgaver, delta på Twitter og Yammer, ha gruppe på Facebook, hente informasjon fra nettsteder m.m.
- Hvordan opplever studentene arbeidskravene?
- Hvilke generell kompetanse opparbeider de seg?
- Hvordan øker de sine kunnskaper og ferdigheter i løpet av studieåret?
- Søker studentene kunnskap utelukkende ved å lese bøker og/eller gjennom sine personlige læringsnettverk?
- Hvordan oppleves læringstrykket?
Bloom og Gardner
Ved å ha kunnskap om Blooms (1956) taksonomier kan læreren og studentene reflekere over hvilke metoder som kan gi best læring for den enkelte i forhold til læringsmålene i faget. Ved å ta i bruk Blooms taksonomier kan undervisningen varieres slik at læringsutbyttet blir så godt som mulig.
- Kunnskap - Å kunne gjengi innlært lærestoff
- Forståelse - Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord
- Anvendelse - Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner
- Analyse - Å kunne se sammenhenger
- Syntese - Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner
- Vurdering - Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier
Både kunnskap om ulike læringsstrategier og Howard Gardners teorier om "Multiple intelligences" (1985) er viktig for en lærer å kunne noe om, men vel så viktig er det at studentene blir bevisste på sine læringsstrategier. Ved å rette mer fokus mot læringsstrategier kan en lærer kanskje hjelpe studentene ytterligere i deres læringsarbeid. Jeg kommer ikke inn på ulike læringsstrategier her, men de som er interessert kan lese videre her eller søke opp andre linker:
Ressurser:
Dale, E.L. og Wærnes, J. I. (2006) Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget
Handal, Gunnar og Per Lauvås (1999). På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen
Handal, Gunnar og Per Lauvås (1999). På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen
Hattie, J. (2009) Visible learning. Routledge
https://wiki.uio.no/uv/ils/ppu/images/3/32/CharlesH.pdf
https://www.facebook.com/learingsleder?ref=stream
https://wiki.uio.no/uv/ils/ppu/images/3/32/CharlesH.pdf
https://www.facebook.com/learingsleder?ref=stream
Oppgaver i PLN-studiet
Øving 1: Om metalæring og PLN
I den første del av denne oppgaven skal vi gjøre rede for hva vårt personlige læringsnettverk består av. Jeg vil først skrive kort om hva PLN og PLE kan være for deretter å presentere mitt personlige læringsnettverk.
PLN
Et personlig læringsnettverk (PLN) kan bidra til personlig læring både i jobbsammenheng og av mer privat karakter. I en av de nettbaserte ressursene til PLN-studiet skriver Horgen (2012) at PLN kan defineres på følgende måte: "et nettverk som oppstår ved hjelp av nettbaserte verktøy". Videre hevder Horgen at vi trenger et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære (ibid.) Dette innebefatter både læringsstrategier og læringsstiler. Nettbaserte verktøy kan være Twitter, Facebook, Linkedin osv. Ved å benytte oss av disse verktøyene treffer vi mennesker som vi kan lære av og sammen med. Det er viktig å presisere at menneskene er det viktigste i et læringsnettverk, og disse kan også treffes utenfor den digitale arenaen. Tobin (1998) definerer PLN som "et nettverk av mennesker som du har kontakt med for å lærer". I denne definisjonen legges ikke kun den nettbaserte faktoren til grunn, slik jeg oppfatter definisjonen.
PLE
Begrepet PLE (Personal Learning Environment) står for personlig læringsmiljø og omhandler de læringsomgivelsene vi befinner oss i når vi skal lære. Her vil også de verktøyene vi benytter oss av for å kommunisere med andre ha en betydning. Hvilke webverktøy den enkelte bruker er individuelt, og mange får gjerne sine favorittverktøy som brukes til å samle ressurser både i form av menneskelige ressurser og faglige ressurser publisert av disse menneskene.
Mally Johnsen (2012) visualiserer sitt PLN ved hjelp av fem områder:
- Informasjon og inspirasjon
- Organisering og refleksjon
- Kommunikasjon og samarbeid
- Produksjon og verktøy
- Publisering og deling
Alle de fem områdene er med på å utvikle hennes PLN, og kan være et godt eksempel på hvordan en kan være aktiv på flere områder og bruke ulike verktøy for å utvikle sitt personlige læringsnettverk på en god måte.
Mitt PLN
Den første deloppgaven i studiet PLN var å presentere mitt personlige læringsnettverk. Et lignende spørsmål fikk jeg fra interjupanelet da jeg søkte jobb på PHS for 10 år siden. Jeg informerte da om fagpersoner som var i mitt nettverk om hvilke bøker jeg hadde lest og hvorfor disse bøkene og forfatterne hadde betydd noe for meg, hvem jeg samhandlet med, diskuterte med osv. I 2000 startet jeg med å bruke itslearning og hadde selvsagt mail. På begge steder fantes det venner jeg ikke hadde møtt. På konferanser, som omhandlet bruk av IKT i undervisning og læring, traff jeg personer som fremdeles er i mitt nettverk. Mange har jeg fremdeles kontakt med via nettet og noen av oss treffes ansikt til ansikt på konferanser, seminarer, disputaser osv. Disse personene, i tillegg til nye mennesker og ressurser, utgjør en del av mitt PLN.
I 2009 opprettet jeg en Twitterkonto, men var lite aktiv i starten. Jeg ble mer aktiv etter at jeg laget et arbeidskrav som gikk ut på at mine studenter på LOU 1 skulle opprette sin egen Twitterkonto og følge 20 personer fordelt på fire kategorier:
- fem politikere, forfattere osv.
- fem som twitret om noe som hadde med politiet å gjøre eks PST, politimestre osv.
- fem fra andre organisasjoner, aviser, medier osv.
- fem medstudenter
Det ble en selvfølge at jeg fulgte mine studenter og skrev noen innlegg på Twitter. I senere tid ser jeg at mange av disse studentene nå er i mitt PLN. De har kunnskap om politiet, legger ut linker som er interessante for meg å lese i jobbsammenheng, de deler fra hendelser og responderer på mine innlegg. I tillegg følger jeg mange andre på Twitter og legger ut noe selv. Jeg har fått svar og hjelp ved bruke av Twitter.
På Facebook inviterer jeg til arrangementer, har opprettet flere grupper som for eksempel Saxofonister, LOU 1, Rud saxofonister. Jeg er medlem i ulike grupper og blir invitert på arrangementer. Videre leser jeg anmeldelser og åpner linker der det ser ut til å være interessant stoff. Noen ganger tar jeg meg tid til å respondere på innlegg, andre ganger trykker jeg på like og i mange tilfeller er jeg taus.
Studentene mine har hatt oppgaver der de har skrevet sammen på Google der jeg også deltok. Erfaringer fra denne måten å samhandle på vil jeg skrive om i et senere blogginnlegg.
Jeg deler dokumenter i Dropbox med ulike personer. Det kan være oppgaver som studenter skriver og mer privat karakter som budsjett på garasje som sønnen min skulle bygge. Da min datter og jeg skrev en Saxofonboka som nylig kom ut, delte flere av oss som jobbet med denne både lydfiler, noteeksempler og bilder i Dropbox.
Forrige studieår brukte studentene på LOU 1 Yammer med godt reslutat. Her delte de fagstoff, linker og hadde diskusjoner. Jeg la ut dokumenter som var relatert til studiet. Mange skrev i sluttrefleksjonsnotatet at Yammer kunne egne seg å bruke videre som et lukket nettbasert nettverk for studenter som hadde gått på LOU 1. På den måten kunne vi bygge et fagnettverk.
Jeg deltar også på LinkedIn, men har kun vært "passiv" deltaker der som vil si at jeg kun har lest og ikke skrevet noe. Det er mange personer fra høgskolesektoren som er deltakere, så en jeg vil utfordre meg selv på å bli mer aktiv her.
Ressurser:
http://presentit.hist.no/itfag/lectures/view/8/key:uNPedVbJpMn7bAfo6380iqTVkoQDibR4OxhKXDV
http://www.tobincls.com/learningnetwork.htm
Læring - hvordan lærer jeg best?
I den neste oppgaven i øving 1 på PLN-studiet, skulle vi gjøre rede for hvordan vi lærer best. Både for meg å andre finnes det ikke ett svar. For å svare på oppgaven velger jeg å presentere læringspyramiden etter Johnson og Johnson og modellen til Gilly Salmon (2000). Selv om metaanalysen til Johnson og Johnson (1981) er gammel, synes det som om læringspyramiden fremdeles er aktuell. Jeg bruker også eksempler fra egne studenter for å reflektere over egen læring.
Samarbeidslæring (Cooperative learning)
Ved å presentere modellen under, sier jeg mye om mitt læringssyn. Både et forskningsbasert perspektiv og egne erfaringer ligger til grunn for at jeg tilrettelegger for samarbeid i studentgruppene. Dette gjelder både i klasserommet og på nett.
Mestring
Det første året jeg var lærer ved PHS (2004) gikk jeg ut i fra at studentene i klassen var "gode på data" siden de jobbet i politiet. Etter en halv uke laget jeg en test på itslearning der 80 % av studentene svarte på et av spørsmålene at de ikke trodde de ville klare å bruke de nettbaserte ressursene i hjemmeperioden. De skulle da veilede hverandre på nett, legge inn linker de fant på internett, som kunne fremme læring og delta i diskusjonsforum. Læringsplattformen itslearning skulle også brukes. Jeg måtte legge om undervisningen de to siste dagene og foreta opplæring slik at de kunne oppleve å lykkes.Dersom jeg hadde brukt Gilly Salmon (2000) sine fem nivåer for å lykkes med nettbasert læringsarbeid, ville kanskje studentene ha svart anderledes på spørsmålet om det ville lykkes med det nettbaserte arbeidet når de kom hjem fra samlingen.
Det å oppleve mestring rent teknisk har stor betydning for læring i faget. Dersom verktøyene kommer i veien for selve læringen kan mange miste motet og bli negative. Som student i PLN-studiet kreves det noe nytt av meg; jeg skal skrive blogg, publisere, bruke nye verktøy, respondere på andres blogger, osv. Jeg opplevde at PHS's sine krav til sikkerhet på PC-en var så strenge at jeg ble utelukket fra f.eks å logge inn, installere programmer, delta på nettmøter o.a. Først tenkte jeg at det var noe feil jeg gjorde og opplevde frustrasjon, noe mine studenter til tider har opplevd. Det jeg har lært av dette er at det er nødvendig å finne hjelp dersom en står fast. Ved å benytte meg av stegene i Salmons modell overfor egne studenter kan flere lykkes raskere i selve læringsarbeidet og trenge mindre hjelp. Nå må mine studenter presentere seg før samlingene starter, de begynner med enkle oppgaver som krever få kunnskaper om bruk av verktøyene. Etter hvert krever jeg mer av dem og vi beveger oss i nivå 4 og 5 (se modellen).
Jeg har selv opplevd verdien av at en e-moderator hjalp meg da jeg stod fast. Dette skjedde via Skype. Ser vi på Salmons (modell) kan det synes som om teknisk support er nødvendig i alle nivåene - helt fra innlogging til kunnskapskonstruksjon.
Lære av hverandre
Som lærer ønsker jeg å øke læringstrykket ved at studentene samhandler, leser hverandres tekster, veileder hverandre og ser hva de andre skriver. Med andre ord skal studiet ha en sterk grad av samarbeidslæring og "transparens". Ved å ha modellen til Salmon (2000) i tankene ved nettbasert arbeid, kan den enkelte student skaper læring for seg selv. Læring må sees i lys av både generell kompetanse, kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Ved å lære av og sammen med andre, beveger vi oss helt i bunnen av Læringspyramiden. Kultur for å undervise hverandre og dele er ikke så fremtredende i alle høgskoler, så vi må "lære å lære" på en ny måte. I et studium som er strukturert bygget opp, der det er klare arbeidskrav og frister, der den enkelte student er betydningsfull og blir sett, der det blir gitt tilbakemeldinger, blir gjennomført vurdering både av og for læring, vil læringstrykket kunne økes. Det kan føre til økt læring for den enkelte student. Siden jeg selv forfekter det jeg har skrevet ovenfor, er det slik jeg selv lærer best. PLN-studiet er strukturert bygget opp, og jeg kjenner igjen mye av det jeg har skrevet tidligere i denne bloggen. Jeg tror på god læring dersom jeg klarer å følge opp alle kravene.Jeg lærer også best når jeg er i en gruppe der det er gode relasjoner mellom deltakerne, noe som medfører at jeg er trygg. Med det mener jeg at det er rom for å prøve ut nye verktøy, komme med nye ideer, diskutere faglige utfordringer og teori en har lest, forstå teori i lys av praksis og få anerkjennelse en gang i blant. Videre lærer jeg godt når jeg skal undervise og vise andre.
Når jeg har bruk for tematikk og læringsstoffet i praksis, er jeg svært motivert for å lære og kan tåle tekniske utfordringer på veien. Utfordringen er å sette av tid i hverdagen til studiene, men dette er prioritering og går an å få til med god planlegging.
Ressurser:
http://www.co-operation.org/home/introduction-to-cooperative-learning/
http://grimstad.uia.no/puls/strategi/kun05/02kun05.htm
Gardener, H. (1985) Frames of Mind: The Theory of Multiple Intelligences. New York: Basic Books.
Johnson, D.W., & Johnson, F. (2009). Joining together: Group theory and group skills (10th ed.). Boston: Allyn & Bacon.
Salmon, G. (2000) E-moderating: The Key to Teachin and Learning Online. RoutledgeFalmer.
o
